Tildelinger

Snøkanoner til Lovund Skole og Lovund Barnehage

Bjørg Stemland og Bjørnar Olaisens stiftelse tildeler 77 400,- for anskaffelse av snøkanoner til Lovund Skole og Lovund Barnehage.

Vintrene på Lovund er som oftest snørike i korte perioder. Det skal derimot ikke så mye snø til, før vi finner frem skiene og akebrettet. Etter hvert blir det iskledde bakker som gir farlig god fart.

Snøkanoner håper vi vil føre til enda mer vinterglede og utelek – i lengre perioder.

Belysning av Lovund Kirke

Bjørg Stemland og Bjørnar Olaisens Stiftelse bevilger 250 000,- til belysning av Lovund Kirke.

Vi håper på ferdig belysning før mørketiden.

Guds fred over fjellet og åsen, la det gro der vi bygge og bor.
Guds fred over dyran på båsen og ei frossen og karrig jord.
Du ser oss i mørketidslandet. Du signe med evige ord
husan og fjellet og vannet og folket som leve her nord

Trygve Hoff (Nordnorsk julesalme)

Sleneset Golfklubb

Bjørg Stemland og Bjørnar Olaisens stiftelse tildeler 90 000,- i støtte til anskaffelse av skilt ved Sleneset Golfklubb.

Sleneset Golfklubb har en positiv vekst i medlemsmassen, samtidig som klubben har en rekke utviklingsplaner. Klubben ønsker å fremstille banen profesjonelt og til dette ønsker de å anskaffe samme type skilter som brukes på de fleste Golfbaner.

Dette inkluderer 9 hullskilter, 2 Velkomstskilter, Grafisk Profilering og hull/banekart.

Lys i fjellet

 

Det mørkne mot vinter som lenge skal vare,
en sommar blei borte, en haust e på reis,
og leia e lagt der vi alle må fare
som tvungen turist på et år underveis.

Så fjern og så frostkald står stjern’ der ute,
men nærar e lysan der menneskan bor.
Som glør gjennom natta fra rimgråe rute,
skin perlebands-lenker av lys langs en fjord.

Og vi som blei født her – og tidlig fekk sanne
at lyset og leiken har mørket som pant,
vi veit at den natta som ligg over landet,
e  pris førr en sommar som kom – og førsvant.

Men ingen treng sukke og vri sine hender
i lengt etter solskinn og varme i sør,
så lenge som lysan fra nordnorske grender
førtell oss at her har vi søstre og brør.

Vi veit at den ætta vi kalle vår eia,
i elsk og i armod har kysten bebodd,
og tent sine lampe som fyrlys langs leia
tel merke førr folk som har segla og rodd.

Ja, lysan fra stuen langs verharde strender
i mørketidslandet har gått som ei bru,
med spenn over fjorda – lik utstrekte hender
med varme og kraft tel å tåle og tru.

Så kom, la oss tenne små lys førr kverandre
som bål imot natt på ei vinterkald jord,
der frosten skal vike når menneskevarme
får nå gjennom mørket – som lys langs en fjord.

Helge Stangnes, ”Lys langs en fjord”, 1992